Bokmålsordboka
nyreisning, nyreising
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nyreising | nyreisingen | nyreisinger | nyreisingene |
| en nyreisning | nyreisningen | nyreisninger | nyreisningene | |
| hunkjønn | ei/en nyreising | nyreisinga | nyreisinger | nyreisingene |
| ei/en nyreisning | nyreisninga | nyreisninger | nyreisningene | |
Betydning og bruk
det å bygge eller etablere noe på nytt
Eksempel
- en politisk nyreisning