Bokmålsordboka
nedsnakke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedsnakke | nedsnakker | nedsnakka | har nedsnakka | nedsnakk! |
| nedsnakket | har nedsnakket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedsnakka + substantiv | nedsnakka + substantiv | den/det nedsnakka + substantiv | nedsnakka + substantiv | nedsnakkende |
| nedsnakket + substantiv | nedsnakket + substantiv | den/det nedsnakkede + substantiv | nedsnakkede + substantiv | |
| den/det nedsnakkete + substantiv | nedsnakkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
snakke nedsettende om noe eller noen;
kritisere