Bokmålsordboka
nedstemthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en nedstemthet | nedstemtheten | nedstemtheter | nedstemthetene |
| hunkjønn | ei/en nedstemthet | nedstemtheta | ||
Betydning og bruk
det å være nedstemt;
mismot, tungsinn
Eksempel
- henfalle i grublerier og nedstemthet