Bokmålsordboka
nedvei, nedveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nedveg | nedvegen | nedveger | nedvegene |
| en nedvei | nedveien | nedveier | nedveiene |
Betydning og bruk
- vei som fører nedover
Eksempel
- hun stoppet ved en veikro på nedveien
- tur til et sted som ligger lenger nede;