Bokmålsordboka
elegiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en elegiker | elegikeren | elegikere | elegikerne |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
forfatter av en elegi
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en elegiker | elegikeren | elegikere | elegikerne |