Bokmålsordboka
monokord
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en monokord | monokorden | monokorder | monokordene |
Opphav
etterleddet av gresk khorde ‘streng’Betydning og bruk
gammelt instrument med én streng, brukt til gransking av toner