Bokmålsordboka
gulert
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gulert | gulerten | gulerter | gulertene |
| hunkjønn | ei/en gulert | gulerta | ||
Betydning og bruk
en type dyrket gul ert (1, 2)