Bokmålsordboka
minstegutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en minstegutt | minstegutten | minstegutter | minsteguttene |
Betydning og bruk
særlig i bestemt form entall: yngste gutt i en familie
Eksempel
- være på vei til barnehagen med minstegutten