Bokmålsordboka
minstejente
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en minstejente | minstejenten | minstejenter | minstejentene |
hunkjønn | ei/en minstejente | minstejenta |
Betydning og bruk
særlig i bestemt form entall: yngste jente i en familie
Eksempel
- minstejenta på fem år