Bokmålsordboka
genitivomskriving, genitivsomskriving, genitivomskrivning, genitivsomskrivning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en genitivomskriving | genitivomskrivingen | genitivomskrivinger | genitivomskrivingene |
| en genitivomskrivning | genitivomskrivningen | genitivomskrivninger | genitivomskrivningene | |
| en genitivsomskriving | genitivsomskrivingen | genitivsomskrivinger | genitivsomskrivingene | |
| en genitivsomskrivning | genitivsomskrivningen | genitivsomskrivninger | genitivsomskrivningene | |
| hunkjønn | ei/en genitivomskriving | genitivomskrivinga | genitivomskrivinger | genitivomskrivingene |
| ei/en genitivomskrivning | genitivomskrivninga | genitivomskrivninger | genitivomskrivningene | |
| ei/en genitivsomskriving | genitivsomskrivinga | genitivsomskrivinger | genitivsomskrivingene | |
| ei/en genitivsomskrivning | genitivsomskrivninga | genitivsomskrivninger | genitivsomskrivningene | |
Betydning og bruk
annen konstruksjon enn genitiv brukt for å uttrykke eiendomsforhold