Bokmålsordboka
marmorbrudd, marmorbrott
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et marmorbrott | marmorbrottet | marmorbrott | marmorbrottamarmorbrottene |
et marmorbrudd | marmorbruddet | marmorbrudd | marmorbruddamarmorbruddene |
Betydning og bruk
sted der en tar ut marmor