Bokmålsordboka
mangekantet, mangekanta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| mangekanta | mangekanta | mangekanta | mangekanta |
| mangekantet | mangekantet | mangekantede | mangekantede |
| mangekantete | mangekantete | ||
Betydning og bruk
med mange kanter, hjørner eller sider;