Bokmålsordboka
maksgrense
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en maksgrense | maksgrensen | maksgrenser | maksgrensene |
| hunkjønn | ei/en maksgrense | maksgrensa | ||
Betydning og bruk
grense (1, 3) som ikke skal overskrides
Eksempel
- nærme seg maksgrensen for hva en 10-åring kan tåle;
- ha en maksgrense for fellesgjeld i borettslaget