Bokmålsordboka
lovmessighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lovmessighet | lovmessigheten | lovmessigheter | lovmessighetene |
| hunkjønn | ei/en lovmessighet | lovmessigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være lovmessig (1)
Eksempel
- virksomhetens lovmessighet
Eksempel
- metan fins med naturgitt lovmessighet overalt der det fins kull