Artikkelside

Bokmålsordboka

ægide

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ægideægidenægiderægidene

Uttale

egiˋde

Opphav

gjennom fransk égide og latin aegis; av gresk aigis ‘gudeskjold’

Betydning og bruk

  1. om greske forhold: Zevs’ eller Pallas Atenes skjold
  2. i overført betydning: vern, førerskap
    Eksempel
    • stå under ens ægide