Bokmålsordboka
ekstremitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ekstremitet | ekstremiteten | ekstremiteter | ekstremitetene |
Opphav
fra fransk; av latin ‘ytterste grense’Betydning og bruk
Eksempel
- det er grobunn for ekstremitet;
- gå til ekstremiteter
- fellesbetegnelse for lemmer (2, særlig om armer og bein
Eksempel
- betennelse i ekstremitetene
- som etterledd i ord som
- overekstremitet
- underekstremitet