Bokmålsordboka
ettergå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ettergå | ettergår | ettergikk | har ettergått | ettergå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ettergått + substantiv | ettergått + substantiv | den/det ettergåtte + substantiv | ettergåtte + substantiv | ettergående |
Betydning og bruk
granske kritisk;
jamfør gå etter i sømmene
Eksempel
- hun ettergår tallmaterialet