Bokmålsordboka
åvirke 1
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et åvirke | åvirket | åvirker | åvirkaåvirkene |
Opphav
norrønt áverki ‘arbeid på noe’Betydning og bruk
arbeid med tømmerhogst og fløting
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et åvirke | åvirket | åvirker | åvirkaåvirkene |