Bokmålsordboka
løsrivelse, lausrivelse
substantiv hankjønn
lausriving, løsriving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en lausrivelse | lausrivelsen | lausrivelser | lausrivelsene |
| en lausriving | lausrivingen | lausrivinger | lausrivingene | |
| en løsrivelse | løsrivelsen | løsrivelser | løsrivelsene | |
| en løsriving | løsrivingen | løsrivinger | løsrivingene | |
| hunkjønn | ei/en lausriving | lausrivinga | lausrivinger | lausrivingene |
| ei/en løsriving | løsrivinga | løsrivinger | løsrivingene | |
Betydning og bruk
det å løsrive;
Eksempel
- løsrivelse fra familiebåndene