Bokmålsordboka
klining 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klining | kliningen | klininger | kliningene |
| hunkjønn | ei/en klining | klininga | ||
Betydning og bruk
det å kline
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klining | kliningen | klininger | kliningene |
| hunkjønn | ei/en klining | klininga | ||