Bokmålsordboka
landheving, landhevning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en landheving | landhevingen | landhevinger | landhevingene |
en landhevning | landhevningen | landhevninger | landhevningene | |
hunkjønn | ei/en landheving | landhevinga | landhevinger | landhevingene |
ei/en landhevning | landhevninga | landhevninger | landhevningene |
Betydning og bruk
det at landområder hever seg i forhold til havnivået
Eksempel
- landhevingen etter siste istid