Bokmålsordboka
kulefisk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kulefisk | kulefisken | kulefisker | kulefiskene |
Betydning og bruk
i flertall: familie av fisker med evne til å blåse seg opp når fisken føler seg truet;
Tetraodontidae