Bokmålsordboka
kulingkast
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kulingkast | kulingkastet | kulingkast | kulingkastakulingkastene |
Betydning og bruk
sterkt og brått vindkast;
jamfør kuling (2)
Eksempel
- paraplyen min vrengte seg i et kulingkast