Bokmålsordboka
kortklippet, kortklippa, kortklipt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kortklippa | kortklippa | kortklippa | kortklippa |
| kortklippet | kortklippet | kortklippede | kortklippede |
| kortklippete | kortklippete | ||
| kortklipt | kortklipt | kortklipte | kortklipte |
Betydning og bruk
om hår, skjegg: klipt kort (2, 1)
Eksempel
- kortklippet i nakken