Bokmålsordboka
kortbeint, kortbent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kortbeint | kortbeint | kortbeinte | kortbeinte |
| kortbent | kortbent | kortbente | kortbente |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| () | () | () |
| kortbeintere | kortbeintest | kortbeinteste |
| () | () | () |
| kortbentere | kortbentest | kortbenteste |
Betydning og bruk
kort (2, 1) i beina
Eksempel
- en kortbeint hund