Bokmålsordboka
konkordie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konkordie | konkordien | konkordier | konkordiene |
Opphav
fra latin ‘enighet’Betydning og bruk
avtale mellom ulike kirkesamfunn om enighet i visse trosspørsmål