Bokmålsordboka
kontusjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontusjon | kontusjonen | kontusjoner | kontusjonene |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
i medisin: skade på vev eller organ på grunn av slag eller støt