Bokmålsordboka
kniving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kniving | knivingen | knivinger | knivingene |
| hunkjønn | ei/en kniving | knivinga | ||
Betydning og bruk
det å knive (2)
Eksempel
- en kniving om posisjoner