Bokmålsordboka
uigur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uigur | uiguren | uigurer | uigurene |
Opphav
fra tyrkiskBetydning og bruk
person som hører til en folkegruppe av tyrkisk avstamning i det nordvestlige Kina, Kasakhstan og Usbekistan