Bokmålsordboka
klokkeringing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klokkeringing | klokkeringingen | klokkeringinger | klokkeringingene |
| hunkjønn | ei/en klokkeringing | klokkeringinga | ||
Betydning og bruk
ringing med kirkeklokke