Bokmålsordboka
kanonsalutt
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kanonsalutt | kanonsalutten | kanonsalutter | kanonsaluttene |
Betydning og bruk
salutt fra kanon (2, 1)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kanonsalutt | kanonsalutten | kanonsalutter | kanonsaluttene |