Bokmålsordboka
intimidering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en intimidering | intimideringen | intimideringer | intimideringene |
| hunkjønn | ei/en intimidering | intimideringa | ||
Betydning og bruk
det å intimidere eller bli intimidert;
Eksempel
- være utsatt for undertrykkelse, intimidering og trusler