Bokmålsordboka
innsegle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å innsegle | innsegler | innsegla | har innsegla | innsegl!innsegle! |
innseglet | har innseglet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
innsegla + substantiv | innsegla + substantiv | den/det innsegla + substantiv | innsegla + substantiv | innseglende |
innseglet + substantiv | innseglet + substantiv | den/det innseglede + substantiv | innseglede + substantiv | |
den/det innseglete + substantiv | innseglete + substantiv |
Betydning og bruk
om eldre forhold: sette segl (1, 1) på (eller under);