Bokmålsordboka
innfulhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en innfulhet | innfulheten | innfulheter | innfulhetene |
| hunkjønn | ei/en innfulhet | innfulheta | ||
Betydning og bruk
det å være innful