Bokmålsordboka
idealmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en idealmann | idealmannen | idealmenn | idealmennene |
Betydning og bruk
mann som blir oppfattet som et ideal (1, 1);
fullkommen mann
Eksempel
- han er det nærmeste en kommer idealmannen