Bokmålsordboka
insiterende, inciterende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| inciterende | inciterende | inciterende | inciterende |
| insiterende | insiterende | insiterende | insiterende |
Opphav
av latin incitare ‘sette i rask bevegelse’Betydning og bruk
som virker oppildnende;
Eksempel
- en insiterende taler