Bokmålsordboka
headhunte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å headhunte | headhunter | headhunta | har headhunta | headhunt! |
| headhuntet | har headhuntet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| headhunta + substantiv | headhunta + substantiv | den/det headhunta + substantiv | headhunta + substantiv | headhuntende |
| headhuntet + substantiv | headhuntet + substantiv | den/det headhuntede + substantiv | headhuntede + substantiv | |
| den/det headhuntete + substantiv | headhuntete + substantiv | |||
Betydning og bruk
finne en person som er særlig egnet til en (ledende) stilling
Eksempel
- hun ble headhuntet til stillingen;
- de vil headhunte unge til jobben