Bokmålsordboka
høyforræder, høgforræder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgforræder | høgforræderen | høgforrædere | høgforræderne |
| en høyforræder | høyforræderen | høyforrædere | høyforræderne |
Betydning og bruk
person som begår høyforræderi