Bokmålsordboka
hutle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hutle | hutler | hutla | har hutla | hutl!hutle! |
| hutlet | har hutlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hutla + substantiv | hutla + substantiv | den/det hutla + substantiv | hutla + substantiv | hutlende |
| hutlet + substantiv | hutlet + substantiv | den/det hutlede + substantiv | hutlede + substantiv | |
| den/det hutlete + substantiv | hutlete + substantiv | |||
Opphav
trolig fra lavtyskFaste uttrykk
- hutle bort/vekksomle bort
- hutle bort penger;
- hun hutler vekk tiden
- hutle seg
- bevege seg anstrengt
- hutle seg gjennom gatene
- prøve seg fram så godt en kan
- hutle seg gjennom tilværelsen