Bokmålsordboka
hovedmistenkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hovedmistenkt | hovedmistenkt | hovedmistenkte | hovedmistenkte |
Betydning og bruk
som en mener mest sannsynlig er den personen eller virksomheten som har gjort noe ulovlig
Eksempel
- hun er hovedmistenkt i bedragerisaken
- brukt som substantiv
- fabrikken er vår hovedmistenkte for utslippet av miljøgifter;
- den hovedmistenkte nektet all straffskyld