Bokmålsordboka
egenmektig, eigenmektig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| egenmektig | egenmektig | egenmektige | egenmektige |
| eigenmektig | eigenmektig | eigenmektige | eigenmektige |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| egenmektig | egenmektig | egenmektige | egenmektige |
| eigenmektig | eigenmektig | eigenmektige | eigenmektige |