Bokmålsordboka
egenmektig, eigenmektig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
egenmektig | egenmektig | egenmektige | egenmektige |
eigenmektig | eigenmektig | eigenmektige | eigenmektige |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
egenmektig | egenmektig | egenmektige | egenmektige |
eigenmektig | eigenmektig | eigenmektige | eigenmektige |