Bokmålsordboka
hundefører
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hundefører | hundeføreren | hundeførere | hundeførerne |
Betydning og bruk
- person som fører en spesialtrent hund
Eksempel
- politiets hundeførere;
- en hundefører er satt inn i søket etter den savnede kvinnen
Eksempel
- en hundefører med hundeslede og tolv hunder