Bokmålsordboka
bling
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bling | blinget | bling | blingablingene |
Opphav
fra engelskBetydning og bruk
noe som pynter opp;
glitter og stas
Eksempel
- ha bling rundt håndleddene og i ørene;
- det blir ikke like mye bling som før