Bokmålsordboka
dåne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dåne | dåner | dåna | har dåna | dån! |
| dånet | har dånet | |||
| dånte | har dånt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dåna + substantiv | dåna + substantiv | den/det dåna + substantiv | dåna + substantiv | dånende |
| dånet + substantiv | dånet + substantiv | den/det dånede + substantiv | dånede + substantiv | |
| den/det dånete + substantiv | dånete + substantiv | |||
| dånt + substantiv | dånt + substantiv | den/det dånte + substantiv | dånte + substantiv | |
Opphav
av norrønt dáinn, av deyja ‘dø’Betydning og bruk
Eksempel
- dåne av redsel;
- jeg tror jeg dåner