Bokmålsordboka
åsted
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et åsted | åstedet | åsteder | åstedene |
Opphav
av norrønt á ‘på’, egentlig ‘på stedet’; å-Betydning og bruk
- i jus: sted der noe straffbart har gått for seg
Eksempel
- politiet kom raskt til åstedet
- i jus: sted som det er tvist om i en sivil rettssak
- sted der noe har hendt
Eksempel
- vassdraget er åsted for dragkampen mellom naturvernere og veibyggere