Bokmålsordboka
guffe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å guffe | guffer | guffa | har guffa | guff! |
| guffet | har guffet |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| guffa + substantiv | guffa + substantiv | den/det guffa + substantiv | guffa + substantiv | guffende |
| guffet + substantiv | guffet + substantiv | den/det guffete + substantiv | guffete + substantiv | |
Opphav
av guffe (2Faste uttrykk
- guffe oppøke effekten på
- han guffet opp musikken;
- guffe opp varmen i huset
- guffe pågå på med kraft og høy intensitet
- hun guffer på med en hard treningsøkt;
- nå må vi guffe på fram mot valget