Bokmålsordboka
grisekjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grisekjøring | grisekjøringen | grisekjøringer | grisekjøringene |
| hunkjønn | ei/en grisekjøring | grisekjøringa | ||
Betydning og bruk
det å kjøre fort og uforsiktig;
jamfør grise- (2)
Eksempel
- tre personer er dømt for grisekjøring;
- strekningen er spesielt utsatt for grisekjøring og ulykker