Bokmålsordboka
grisekjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grisekjøre | grisekjører | grisekjørte | har grisekjørt | grisekjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grisekjørt + substantiv | grisekjørt + substantiv | den/det grisekjørte + substantiv | grisekjørte + substantiv | grisekjørende |
Betydning og bruk
kjøre fort og uforsiktig;
jamfør grise- (2)