Bokmålsordboka
grunnhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnhet | grunnheten | grunnheter | grunnhetene |
| hunkjønn | ei/en grunnhet | grunnheta | ||
Betydning og bruk
det å være grunn (2, 2)
Eksempel
- forfatterskapet er preget av grunnhet og mangel på ekte følelser