Bokmålsordboka
grunnkjent
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| grunnkjent | grunnkjent | grunnkjente | grunnkjente |
Betydning og bruk
godt kjent
Eksempel
- hun er grunnkjent på stedet;
- bare grunnkjente sjømenn våget seg inn mellom skjærene